august 2010

Brife Brife Brife

Når jeg er deprimert, finnes det ikke noe bedre enn bøker og bokbutikker. Selvfølgelig finnes det ikke noe bedre enn bøker og bokbutikker når jeg ikke er deprimert også, men det er ikke det jeg skal skrive om nå. 
For i går hadde jeg the time of mye life, jeg var nemblig på Barns & Noble. Det var så herlig å koble ut, ikke tenke på noe annet en hvilke bøker jeg skulle kjøpe meg. Jeg drakk en kaffe fra Starbuck, og fant meg 7 bøker jeg ville kjøpe, men måtte kutte ned til 3. Men så kom pappa og stakk hull på bobla mi, med å si at han var utsultet. Men jeg fikk lurt han til å kjøpe scrable, noe jeg angrer på nå. Han grusa meg... 
Men nå gidder jeg ikke å blogge mer, jeg ville egentlig ikke blogge i førstningen engang, jeg vil bare ligge i senga og se på Charlie Mcdonnell og lese Harry Potter. 
Jeg vurderer å ta et valg som vil snu om på hverdagen til meg og min familie, men jeg er ikke sikker på det enda. Vi får se. 
Nå skal jeg brife med bøkene jeg kjøpte meg i går!:

Fine fine nardia boken min!
Den er nydelig!

Men det er også 'Alice's adventures in wonderland & Other stories' boken min også!

Gleder meg til å lese den!

Dette er bøker jeg har kjøpt mens jeg har vært her i Amerika, (Alle bøkene untatt eboka, den lille blå boka og skrivebøkene er kjøpt på Barns & Noble. I <3 it) Og hey, det er bare to bøker som handler om overnaturlige vesner. 

Nå skal jeg gå å dø. 

Lots of love,
Oda Karoline <3

Levende, men død likevell.

Jeg har ungått alt som heter blogg, skype og facebook så mye som mulig. Facebook er litt vanskeligere å ungå, men jeg har faktisk brukt mye mindre tid på pc enn vanlig. Dette er delvis fordi vi har veldig mye lekser og delvis fordi jeg er litt deprimert for tiden. 1.skoledag var kjempetøff for meg og det er uheldigvis en dag jeg ikke kommer til å glemme. 2. skoledag var litt bedre, men jeg følte fortsatt for å bestille meg flybilett til Norge. 3.skoledag (Idag) var litt bedre. Jeg har blitt kjent/Venn med ei jente som heter Amanda, hun går i US Government klassen min, så det gjør den klassen litt mer tolerabel. Det er faktisk bare i data og i engelsk jeg er helt loner. Begge klassene foregår på rom 109, så jeg tror jeg ser sammenhengen, det er loner rommet mitt...  Comgraphic Art virker som et interessangt fag, men jeg har hatt en dårlig start. Først mistet jeg første time, pga. endring av timeplanen min, andre timen var jeg usynlig og i dag faila jeg hardt på oppgaven vi fikk. Vi skulle lage en kampanje plakat for president valg ting. Jeg hadde jo ingen anelse om hvordan det ser ut, så det gikk rett vest. Jaja... Men det er ikke skolen som er det verste, det er morgenen som er verst. Magen knyter seg skikkelig og jeg er bare kvalm. Klarer ikke spise, klarer ikke drikke. Det er 10 klasse all over again.  

Men ikke få store forhåpninger, jeg er fortsatt ikke klar for å blogge så mye enda, for jeg er helt død inni meg. Jeg tror faktisk jeg begynner å bli syk, oh joy liksom. Jeg håper helgen her går sakte, I would appreciate that. 


lots of ......
Oda Karoline <3

1. skoledag, og jeg savner Norge allerede

Okei, kanskje jeg overdriver. Men 1. skoledag var grufull. Det er ikke noe annet å si, jeg har gått tårevåt inn og ut av rådgiveren min sitt kontor, og hatt 3 forskjellige timeplaner på 1 dag. Først startet jeg med en timeplan som fungerte om jeg ville graduaet, men så fant jeg ut at jeg ikke hadde nok gym, og da droppet jeg den, så fikk jeg en timeplan hvor jeg hadde én fritime hver dag, men sluttet klokken 15.11, men den hadde biologi og det fungerte ALDELES ikke for meg. Og tilslutt fikk jeg en timeplan som jeg tror muligens kommer til å fungere, håpene mine er ikke så høye vel å merke. 

Men da har jeg web design i første timen, US goverment og economic i andre timen, US history i tredje timen, matte i fjerde timen, kor i femte timen og engelsk i sjette timen. Jeg tror egentlig engelsk kommer til å bli min yndlings klasse, for læreren er veldig grei og klassen virker OK. Ikke at noen av de snakket til meg, men jaja. 
Om dere vil at jeg skal skrive mer om timene bare si ifra, men nå skal jeg legge meg ned på senga og prøve å gråte ut alt jeg ikke skreik ut på rådgiverens kontor...

Lots of et eller annet,
Oda Karoline <3

Bang, så gikk jeg på veggen

Ikke bokstavelig talt. Men ja, jeg har gått på veggen litt. I dag var jeg på skolen og så på seniorene, fikk ID kortet mitt, kjøpte gymuniformen min (Som er uberstygg. Kan ikke si noe annet om den!) og fikk timeplanen. Og etter det har jeg egentlig bare vært kvalm, hatt migrene og rett og slett vært helt nedfor. Jeg orker ikke gjøre annet enn å ligge for meg selv å lese bok, orker verken å spise eller å sosialisere meg. Eneste som holder meg våken og tåre løs nå er at Vida skal ringe straks. Jeg gruer meg allerede til jeg skal skru av lyset og stå face to face med mørket. Jeg har ingen forhåpninger til skolen lenger, og jeg gleder meg egentlig bare til å komme hjem til Norge. Det skal bli godt. Det frister å se på flybiletter allerede nå, men da frister det mer å bestille flybilett til denne helgen, istedet for en helg i juli. Men hva skal jeg da si? "Hey, jeg faila å være i Amerika, for jeg var så nedfor før jeg startet på skolen?" Patetisk.


Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg har klart å lande meg selv i denne situasjonen, og jeg ser ikke noen vei ut av den. Jeg kommer jo sikkert til å få supre venner her, jeg har jo allerede fått komplimang på skoene mine. Men jeg ble utslitt sykisk bare av å se på timeplanen, tenk deg hvordan det blir å måtte fulføre den? Jeg har lyst til å graduate, men rådgiveren min vet ikke om vi har hatt nok gym på skolen. Og istedet for 6 timer som jeg tenkte jeg skulle ha, må jeg ha 7. Og det vet jeg rett og slett ikke om jeg klarer. Jaja, jeg får prøve ut denne uken, og så får vi se hvordan jeg takler det. 
Jeg kommer sikkert til å blogge mer når humøret er litt bedre. 

Lots of love,
Oda Karoline

Og så ble det sommer!

I Albany er det ikke ordentlig sommer før i slutten av august, og fram til en gang i oktober. Og det kjennes akkurat nå! Hele tiden mens jeg har vært her, har temperaturen ligget på rundt 20 grader, og tåka har vært tjukk fram til 11 - 11.30 tiden. I dag der i mot, forsvant tåka tidlig og det er 28-30 grader-ish her. Så jeg dør nermest av varme her jeg sitter på verandaen og nyter en mandarinis.

Det er så varmt at isen smeltet delvis på det minuttet jeg brukte på å ta bildene!

Vi kom hjem fra roadtripen i går, men da gadd jeg ikke å skrive noe som helst. I stede så jeg og pappa på The Runaways, den var sykt bra! Og jeg har fått helt dilla på musikken deres. Jeg likte noen av sangene fra før av, men nå liker jeg de endabedre. Jeg liker også de sangene der Kristen Stewart og Dakota Fanning synger. Kristen har virkelig forbedret seg. I de første filmene jeg så av henne (The land of women og Twilight) likte jeg ikke helt skuespill måten hennes, men nå syns jeg hun er veldig talentfull. 

Nå skal jeg fortsette å svette på terassen, med Harry Potter and the half-blood prince. Og muligens en kald lemonade med isbiter. Mmmmh.

Og så teller jeg allerede ned timene til Vida skal ringe meg! Bare 8 og en halv time igjen! Vi skal prøve å smuge inn noen minutter med samtale før hun drar på skolen! 
Men dere får har lykke til dere som har deres 2. skoledag i morgen, så snakkes vi!


Lots of love,
Oda Karolone <3

Port Angeles

HeiHei :- )
Skal straks legge meg, men tenkte jeg skulle skrive om Port Angeles først! 
Selve byen, Port Angeles er veldig fin syns jeg, den har nesten 20 000 innbyggere, og mange av de innbyggerne vet hvordan man skal holde hagen og husene i orden. I motsettning til Forks, hvor mange av hagene ser ut til å tilhøre skrapnisser! 
Jeg og pappa bestemte oss i går for å spise middag i Port Angeles og i dag fant vi ut at vi muligens kunne se en film på den kinoen jeg har lest så mye om! 
Så i rundt halv 5 kjørte vi til Port Angeles, og vi spiste da selvfølgelig på Bella Italia
Og tro meg, vi kunne ikke timet det bedre. For vi fikk det siste ledige bordet på lenge. Twi-fans kom og Twi-fans måtte gå. Jeg må nok innrømme at jeg koste meg litt der jeg satt å spiste Mushroom ravioli og så på alle fjortisene som ikke fikk plass!
Dette smakte så som så, men det var ikke så fælt som drikken jeg drakk! Dere kan jo gjette hva jeg drakk. 
Gjettet du cola, gjettet du riktig. Ugh, den brusen (Og alle andre brus for den slags skyld) smaker dritt...

Jada jada, det er sikkert slemt at jeg koste meg, men dere skulle sett hvor sykt fjortis mange av de var. De gikk opp til menyen, fikk øye på matretten Bella's Mushroom Ravioli og gikk rett i kniseannfall...

Det var en veldig kvalitets restaurant! Menyen, lokalet, maten ja tom. doene var kvalitet! Det liker vi. 

Pappa i dyp konsentrasjon om hva jeg kommer til å like. Du skjønner det, pappa var så grei at han tilbød seg å velge noe jeg kom til å like, tilfeldig jeg ikke likte Bellas Mushroom Ravioli. For det har seg slik at jeg ikke liker sopp!

Mmmmh!


Ugh, cola er og blir noe herk! Synd at Bella akkurat valgte å drikke to glass av den, skulle heller vært vann. Men nå kan jeg gå tilbake til brusstreiken min igjen! For nå har jeg drukket Cola for Twilight!


Selv om Bella ikke spiste dessert, kunne jeg ikke dy meg. Men jeg regner ikke med at du heller hadde sagt nei om  du fikk servert denne rett forran nesen din. Mmmmh, den smakte himmelsk!  

Så dro vi på kino, og den var skikkelig  koselig. Du kjøpter bilettene ute, det er kun 3 kinoer, som kun viser 3 filmer, om igjen og om igjen. Og det var en liten disk hvor du kunne kjøpe popkorn i papirpose og velge med eller uten smør. Jeg fikk skikkelig amerikansk film vibber! På kinoen jobbet det 3 jenter (akkurat da altså) og 2 av de kom å snakket med oss. De kunne fortelle oss at de hadde bodd i Port Angeles hele sitt liv, og aldri vært i Forks. For dem var det fortsatt bare 'Tømmer hovedstaden'. jeg tror at både jeg og de syntes det var litt humoristisk at de bodde én time fra Forks, og har aldri stoppet der, mens vi  som er fra Norge bor der i 2 dager. Hehe...

Eclipse <3 Men det var ikke den vi så, vi så nemlig Scott Pilgrim vs the world. Og gjett om den filmen falt i smak til meg da! Jeg rett og slett digget den. Den kommer jeg nok til å se flere ganger, må bare få litt penger først. Ehe, det blir vel ikke før den kommer ut på video da...

Pappa i den lille, men søte kinosalen!

Man kunne sitte hvor man ville, det er jo praktisk. Slipper man å styre med plass og slikt tull. Setene var først uvandte, men så begynte jeg å like det faktumet at de minnet om gyngestoler!

Pappa er spent på filmen. Men til og med han likte den, selv om han da mener at han har en tenårings hjerne, kanskje derfor han likte den?! Den fikk han muligens til å føle seg ung igjen!

Popcorn i papirpose!

LINCOLN theatre, I <3 u. 

Men nå er klokken akkurat 00.00, så nå skal trette små piker som meg legge seg til å sove. God natt!

Lots of love,
Oda Karoline <3

La Push baby, its La Push.

Så i dag var vi i La Push, men først var vi på en liten shopping runde. For siden min søster er så dødlig sjalu, tenkte jeg at jeg skulle gi henne enda en grunn til å være det! Dere skal få se alt jeg har kjøpt meg når vi kommer hjem på søndag, for jeg har kjøpt 2 spesielle ting!  
Men ja, La Push. First beach var helt nydelig, men selve reservatet var ikke helt slikt jeg tenkte meg det, men det var koseligt der! Men nok skriving, se heller på bildene dere! Og om dere skal lese bøkene og ikke er interessert i å lese utdrag derfra, ikke les under bildene! 
























I found what I was looking for before I realized I was looking for it. It materialized out of the gloom when it was just a few feet away: a long bone-white driftwood tree stranded deep on the rocks. The roots twisted up at the seaward end, like a hundred brittle tentacles. 
"Keep out of the water, Claire. C'mon. No, don't. Oh! Nice, kid.

"pity wock! Pity wock!" Claire screamed when he didn't offer her another choice. She smacked him on the head with her little fist.
"Sorry, Claire-bear. How about this pretty purple one?"
"No" she giggled. "No Poopoh".
"Give me a clue. I'm begging ., kid."
Claire thought it over. "Gween." she finally said.
Quil stared at the rocks, studying them. He picked four rocks in different shades of green, and offered the to her.
"Did I get it?"
"Yay!"
"Which one?"
"Aaaaawly ob dem!!"

Fastened to one of the links of the silver bracelet was a tiny wooden craving. I held it between my fingers to look at it closer. It was amazing the amount of detail involved in the little figurine-- the miniature wolf was utterly realistic. It was even craved out of some red-brown wood that matched the color of his skin. 
"A hand-me-down." he reminded me sternly. He pulled my left wrist away from my leg, and touched the silver bracelet for just a moment. Then gave me my arm back.
I examined it cautiously. On the opposite side of the chain from the wolf, there now hung a brilliant heart-shaped crystal. It was cut in a million facets, so that even in the subdued light shining from the lamp, it sparkled......
"It's hard and cold" He laughed. "And it throws rainbows in the sunlight."
"You forgot the most important similarity," I murmured. "It's beautiful.!
"My heart is just as silent" he mused. "And it, too, is yours"












There, parked on the street in front of the house that never changed, was my new -well, new to me- truck. It was a faded red color, with big, rounded fenders and bulbous cab. To my intense surprise. I loved it. 


Inside the truck, it was nice and dry. Either Billy or Charlie had obviously cleaned it up, but the tan upholstered seats still smelled faintly of tobacco, gasoline and peppermint. The engine started quickly, to my relief, but loudly, roaring to life and the idling at top volume. Well, a truck this old was bound to have flaw. The antique radio worked, a plus that I hadn't expected. 

Haha, dette kom vi hjem til. Pappa sin seng var reid opp og fin, min derimot : p

Jaja, nå skal vi til Port Angels og spise mat! 

Lots of love,
Oda Karoline <3

Forks Baby, its Forks!

Jeg hadde umenskelige smerter i magesekken i går, så jeg klarte ikke å gjøre stort etter vi hadde kommet hjem! Så i går lå jeg egentlig bare å klagde over hvor vondt jeg hadde det og irriterte meg over hvorfor det ikke kom noen dager senere. Men vi fikk oppleve alt vi skulle i går! Vi var først i Port Angeles, men Bella Italia åpnet ikke før 4 pm. så dit skal vi spise middag i dag i stedet, men det ble med noen bøker hjem. Før jeg svidde av alt jeg hadde på Twi-ting! Jaja, nok snakk. Her er bilder!


Aaah, føler meg som hjemme :-D

<3
Fine bilder ^^

Skål :-D

Hahah, legg merke til hvor gjennomført det er da! Rosa dør OG teip!

Pappa og sin nye bestevenn!

Yes I am!
Mine nye bestevenner <3

Følte meg som hjemme!
<3
Vi tok en Bella :- D
Spiste en Twilight Eclipse burger! Omnomnom!

Got Twilight?


Skolen!

^^

YEAH!
Turistbuss anyone?!


Her bor the Swan Family :- D

Politistasjon og fengsel! Jeg følte meg som hjemme (a)
Sykehuset!


Ok, ville dere gjettet at dette er sykehuset?
Men han var ikke på jobb derimot!

Støvler anyone?!
Bella var ikke på jobb... 

Welcome to my home!


Hun er veldig koselig^^

SKÅL!

:- )

Yeah! 

Litt mer å skåle i :- D

Men nå skal vi til La Push baby, it La Push! Så vi snakkes etter på! 

Trollskog og frieri

Og da har jeg fått planta rompa mi i en av de store sengene i suiten jeg og pappa bor i. Vi er i Vancouver i Washington og det er ikke lenge før vi har nådd målet vårt, nemlig Forks. 
Eureka var ikke noe tap å dra fra, det var egentlig veldig stygt der. Men motelet vi bodde på hadde sykt god sevice og vi ble tom. eskortert til og fra restauranten vi spiste på i går med limousin! Klagde ikke jeg nei! Ok, jeg gjorde det. For det var så flaut at alle stirret på oss...

Anyway, på vei hit, kjørte vi igjennom nasjonalparken(e) i California, og det var virkelig en opplevelse. Man hadde ikke sjangs til å se toppen, selv om man la seg på bakken og stirret i på himmelen i flere timer. Men det var vel pga. skodden, men tro meg den gjorde underverker på bildene. Bare se:
Bemerk dere siste linje, jeg hadde boksekunnskapene mine klar i hjernen!


Dette var det første som møtte oss, fint!

Prøv å se toppen da, det er ikke så nerme som dere tenker dere! 

Trollskog <3

Jeg likte meg her, om du ser bort i fra at jeg var redd for å bli spist av en fjelløve!

^^

Dette tenkte jeg var trekløver, så jeg turte ikke plukke, men så viste det seg at det ikke var det likevel -,-


Fint!

Vi sto mellom 2 trær!

:- )

^^

Så kjørte vi for å se på det tykkeste treet som var i parken her. Og mens vi gikk på stien, begynte pluttselig pappa og le, og gjett om jeg ble skremt. Han hørtes ut som en ond gammel nisse, men så så jeg hva han lo av. Og da måtte jeg også le, for det ene treet + pappa sin latter sammensatt, ble veldig morsomt!


Pappa, prøvde å le seg skakk ihjel, men jeg klappet et hånd frammom munnen hans, for det var så sykt skummel latter.

Og her er det feite treet!

Så etter vi hadde vært å sett dette kjørte vi gjennom byen Gud hadde glemt. Den var så falleferdig og skrekkfilm materiale som man kan få en by. Falleferdige hus, én bensinstasjon, masse skilt om elk, (nei ikke elg, men elk. Noe som er midt i mellom hjort og elg!) og masse masse skummle menn. Tror jeg så én dame eller noe. 
Men vi kjørte også gjennom masse flott natur.

Så etter 9 timer kom vi endelig fram til Vancouver, og da var både jeg og pappa utsultet, så da bars det rett på en restaurant. Det var en veldig merkelig og bråkete restaurant, men med fantastisk service og hyggelige folk. Men for første gang i mitt liv har jeg drukket vann som smakte ingenting. Det smakte ikke bokstavelig ingenting. Og det var ubermerkelig. For ikke hadde det smaken av kaldt, lunkent, varm, isbiter, krane, flaske, klor eller noe som helst. Når du hadde det i munnen virket det som munnen din hadde gått midlertidig bedøvet. Det var så sykt merkelig at jeg ikke helt visste om jeg likte det eller ikke. 
Og da vi akkurat skulle til å betale, prikket pappa bort i armen min og ba meg se ut av vinduet, og hva tror du vi ser? Joda, der var det et kjærestepar og gutten fridde til jenta. Det var så søtt, for de så begge to så lykkelige ut, jenta så ut som om hun ikke helt trodde på det først, men så så hun så lykkelig ut. Vi karte jo ikke å slutte å se, for det var så romantisk. Her snakker vi koslig restaurant, utsikt over bølger og strand og en diamantring. Akkurat som du ser det på film! Etter en liten stund tror jeg ikke de klarte å holde seg igjenn for begge to reiste seg opp og omfavnet hverandre. Åh, det var så romatisk. Herlig!!

Men nå sovner jeg snart, så vi snakkes^^

Lots of love,
Oda Karoline <3

Road trip, dag 1: Eureka

Heisann! Fikk tid til litt blogging i dag likevell gitt. Akkurat nå er vi i Eureka. Det tok 5 timer og 30 minutter hit, og det tror jeg er den korteste kjørestrekningen. Den lengste tror jeg er på 7 timer og 50 minutter. 
Men det er veldig koselig! Først dro vi innom et kjøpe senter slik at jeg fikk sett på første skoledags klær, og jeg fant nesten alt. Mangler sko og muligens en topp. 
Anyway, siden jeg hadde vært så heldig før på dagen og fått "tanterød" (Okei, det føltes bare ekkelt å skrive... Never more!) på besøk, så måtte jeg bytte diverse saker. Men tror du ikke jeg klarer å miste tampongen på bakken og så trillet den UT av dobåsen. Gjett om jeg hadde røde kinn, da jeg måtte bøye meg ned og prøve å få tak i den. Og akkurat da jeg fikk tak i den, og kom meg tilbake til båsen min, kom det ei jente inn. Flaks at hun ikke kom 5 sekunder før. 
Jaja, så etter den lille dopausen, begynte den seriøse kjøringen. Det var kjempekoselig, og vi hørte på masse country. For det er det eneste radiostasjonene spillte, men vi ville begge høre på det, så det gikk greit. Man fikk skikkelig bonde følelse a å kjøre forbi strekning på strekning med vinranker og veldig flott natur. Vi så til og med to områder hvor det nylig har vært skogbrann, men tror ikke det var såå alvorlig. For det var ikke noen hus i nærheten av noen av brannområdene.

Ellers så har jeg ikke så mye mer fjas å prakke på dere. I morgen skal vi kjøre til Vancover i Washington og det tar 7 timer og 50 minutter, men med stopp tar det vel lengre tid. 


Dere får nøye dere med et crappy webcam bilde, for jeg glemte overføringskabelen til lillekameraet mitt. 



Roadtrip

Okei, jeg har virkelig ingenting å blogge om, med mindre dere er interessert i å høre om at jeg spiste grøt til frokost i dag, fikk mensen og pakket til bilferie. 
Bilferie ja, jeg og pappa stikker en tur til Forks, men for å komme dit er det maaaaaaange timer kjøring. Joy, jeg har med bøker og musikk. Jada, Fred skal være med, men jeg er ikke sikker på hvor mye blogging det blir. Vi får se, jeg har veldig mange bøker som skal leses og nytes. Og så regner jeg med at pappa vil at jeg skal følge med. 

Og siden dette er et random innlegg, kommer det en skrive pause med randome bilder!

Jeg og pappa spise corn dogs her en dag. Det var godt om du så bort i fra at de hadde honning i eller uten på pølsebrødet -,- 

OG slik så den ut innvendig! Interessant ikke sant?

Og så har jeg laget meg et smykkeoppheng. For at det ikke skulle bli så mange floker i smykkene mine, gjett om det bare varte én dag da...

Mine smykr <3

Og så har jeg satt opp bokhyllen min, endelig! Selv om det er en stund siden jeg gjorde det...

Og så har jeg laget meg en positivvegg, og siden dette bilde ble tatt tidlig i prosessen, er det ikke så mange lapper som det er nå!

Dette er den første lappen, hvor en person skrev hva h*n syntes om meg! Jonas er da en awsome gutt som holder meg med selskap når jeg prøver å være badass og være oppe til klokken 23. Noe jeg ikke hadde klart om det ikke hadde vært for Jonas sitt omvridde døgn!  


Og så har en av mine nermeste sendt meg en sang dedikert til meg på facebook! 

Udududu, this is the Oda song.
It will not be very long.
Because I'm not so good at writing songs. 
Udududu ♥

Ilu!

 
Men nå kommer pappa hjem om 15 minutter og jeg skal ha dusjet før den tid. Fuck you mensen som får meg til å utsette alt...

Jaja! 

Lots of love,
Oda Karoline <3

Ensomt grillparty

Endelig hjemme. Jeg og pappa har vært på grillparty/farvell fest til dattera til pappas venn. Det kan beskrives med ett ord: Flaut. Først og fremst kom vi alt for sent, for når noen sier ettermiddag til oss tenker vi 5-6 tiden, her i Amerika tenker de 12-13 tiden. De måtte faktisk ringe og høre hvor det ble av oss. Og når vi kom dit var det to personer som snakket til meg, den ene personen var eldste datter i huset og den andre var en random asiater jeg tror minste dattera kjente. Så under hele oppholdet satt jeg på en stol og smilte. Mens jeg lengtet etter å gå ut på gresset å lese Harry Potter. Etter en stund ble det musikk og sang. Og det var vel høyde punktet. 
Under hele grillpartyet spiste jeg en kald kyllingvinge. Jeg gleder meg til jeg og pappa skal ut å spise ordentlig mat i kveld! 

Yey... 
Jaja, matteboka kaller!

Åh, jeg hold nesten på å glemme, det var én kjekk gutt der. Og han var egentlig ikke så kjekk, for han minnte meg om en råtte. Men han var eldre enn meg og lengre enn meg. Og det liker jeg. Råtte tingen, stiller jeg meg skeptisk til. 

Greit, da er jeg ferdig!

Lots of love,
Oda Karoline <3

11. September 2001

Da vi satt på stampuben til pappa's venn Larry formet jeg nesten et helt innlegg inne i hodet mitt, jeg planla og skrive det og å få dere til å le. Men så kom jeg hjem å så film med pappa. Da endret alt seg. Filmen vi så var Remember me, og da filmen var slutt klarte jeg ikke tanken på å skrive ironiskt. 
Remember me var alt jeg tenkte den skulle være, + noe til. Gutt vedder om jente, jente faller for det, gutt faller for jente, jente finner ut om veddemålet, jente blir sur, jente tilgir. Men så endret det seg. Gutt døde. Gutt skulle ikke dø. Not a happy ending, jeg burde elsket det. I stedet sitter jeg igjen med tårevåte kinn og et tungt sinn. 

11. September 2001. 3000 mennesker drept, og for hva? For en tro? For kjærlighet? Troen på én Gud, og kjærlig het for én Gud? I hvilken religiøs-bok står det at Gud vil at uskyldige mennesker skal bli drept? Og hvilke personer kan sitte å planlegge å ødelegge så mange liv? Ødelegge familier og vennskap. Kanskje mente de at folkene fortjente det, kanskje mente de at de hadde syndet. Kanskje startet Bush det, kanskje Bin Laden. Men hvilken rett gir det folk til å drepe uskyldige. De kunne ikke forsvare seg selv, familiene deres kunne ikke forsvare dem. Ingen kunne forsvare dem. Og hvor var Gud da? Hvor var Gud når 3000 mennesker ble drept? Når flere tusen menneskeliv ble endret? Når noen mistet sin største kjærlighet? sin far? sin mor? Sin familie? Ja, hvor var Gud da? Var han med morderne, eller var han med de usyldige? Eller sto han på sidelinjen og lot alt bli overlatt til skjebnen? 
Jeg får vondt i meg, og det håper jeg du også får. Tenk over saken, søk opp 11. September på wikipedia. Les, forstå og føl. 
Tenk at i dette sekund blir det planlagt terrorangrep, flere uskyldige drept. Kanskje de dreper en voldtektsmann samtidig, men til og med h*n blir uskyldig når h*n ikke kan forsvare seg. Tenk på de som er så uheldige å stå der hvor bomben går av, eller på de som får telefonen om at deres familiemedlem har blitt tatt bort fra dem. Man kan ikke tenke til seg den sorgen, og man vil helst ikke oppleve den. Men prøv, prøv å tenk deg til hva du ville følt om noen du elsket ble revet bort fra deg før du fikk tatt farvell. 
Ikke bruk dagen på å krangle, på å hate, for det kommer man til å angre på. Jeg vet jeg skal prøve, prøve å ikke hate, prøve å ikke krangle. For til og med jeg vil føle sorg om noen slapp en bombe over Orkanger. Om flyet til Hanna krasjet. Eller om fergen mamma tok sank. 

Gjør en forskjell.

Og for de som ikke vil, se Remember me og åpne øynene deres.



Lots of love, 
Oda Karoline <3


En sjalu bildeopplaster

Etter mange mange timer med matte har jeg endelig begynt å få troen på meg selv igjen. Selv om Amerikanere ligger mange hakk frammom meg i matte, og har lært ting jeg aldri har hørt om, klarer jeg å huske grunntingene. Så nå har jeg snart regnet én mattebok, da har jeg to igjen. Jeg håper bare jeg får ha med meg bøker som støtte, ellers blir dette veldig veldig vanskelig. Jeg er vandt med å støtte meg på bøker å pappirer, så jeg håper jeg kan fortsette med det. 
Men nå skal jeg, rompa mi og Harry Potter komme oss ut av godstolen og ned i bila! For vi skal på ikea og handle inn de siste tingene til rommet mitt, jeg håper de har alt da!

Bildeopplasteren er sjalu på min skjønnhet, derfor ingen bilder i dette innlegget... 

Lots of love,
Oda Karoline <3

Det er jo fortsatt ferie for faen

Greit, det var en stor feil å skriv det jeg nettopp skrev. For da vi kom fram til skolekontoret viste det seg faen meg at jeg har prøve på mandag, i matte. Og jeg suger i matte når jeg ikke har fått nipugget i et par uker først. Åh, jeg kommer til å stryke... Og så er den jo til og med på engelsk, jeg tror jeg går å leker på motorveien.


...

Når det negative blir litt positivt likevell

Greit, nå må jeg slutte å klage, dette er jo en minneblogg. Men jeg blir litt fort irritert for tiden, jeg tror det har sammenheng med PMS og mangel på gutter. 
Men hey, dette skal være positivt. 
I dag skulle jeg møte pappa på sykkelbutikken for å plukke opp sykkelen min. Og gjett hva, jeg nesten helt fram! Jeg kom meg helt til apoteket, og det er bare 2 kvartaler unna. Jeg er så stolt! Og gjett hva jeg så utenfor apoteket?! Jepp, en søt gutt, med en veldig søt hund! Kanskje det er håp for Albany likevel, selv om jeg var i Berkely da jeg så gutten der også. Men siden Albany ligger på topp ti av CA. besteskoler, har jeg et håp om at alle de søte guttene fra Berkely vil gå der!
Dere får håpe sammen med meg! 

Men nå skal jeg på det der skolekontortingen! (En strek i regningen, jeg må ha med karakterene, jeg har ikke fått karakterene og jeg kommer meg ikke inn på skolearena...)

Lots of love,
Oda Karoline <3

FML

Hei.

Folk kommenterer til meg og sier: "Åh, du er så heldig som får dra til USA". Vel akkurat nå bytter jeg anytime. Bare send meg melding det. Og du som kan det amerikanske nummeret mitt, SLUTT å ring meg midt på natten. Det er creepy, og jeg kommer til å annmelde deg med en gang jeg finner ut hvilket nr. du ringer fra. Teite skjuling av nummer ting...

Anyway, grunnen til at jeg vil bytte er fordi jeg er så lei av veggene i leiligheten vår og fordi det ikke finnes en eneste søt gutt her i Albany. Alle sammen er Asiatere, og de når meg jo bare til magen, og om jeg skal date en slik en kommer jeg til å få syke ryggproblemer... Jeg har vært her i 5 dager og har sett én søt gutt, det var i dag. Men det visste seg faen meg at han bodde i Berkeley. I hvertfall følge pappa. Jeg ble dødsskuffet. Når det først er én søt gutt her, så skal han ikke en gang gå på skolen min... Så når jeg kom hjem satte jeg meg i senga med dataen på fanget og gikk på facebooksiden til skolen min, i håp om å finne en søt gutt. Tror dere jeg fant det?! Nei, jeg fant kun jenter og asiatere. Men om jeg finner en asiater uten bart og som er høyere enn meg, så går det helt greit. (Altså jeg dater ikke noen andre heller som når meg til magen og har har bart. Det er ikke bare asiatere.) 

Og joda, i dag var jeg på en butikk for å kjøpe meg småting til skolestart, og så skulle jeg kjøpe firmerker til brevet til bestemor. Så da jeg kom i kassen var det en idiamerikaner som sto der. Jeg tenke 'Fuck'. Og etter han hadde slått inn alt jeg skulle kjøpe meg ($10 et eller annet), spurte han om jeg skulle ha frimerker. Jeg bare:
O: Ja.
IA: Vil du ha en rull med 20 frimerker eller en bok med 20 frimerker.
O: Hva faen sa han?! "Emh, rull?!2
IA: Ok, jeg kommer straks tilbake.
O: -,-
IA: Her, og det blir $61,21.
O: Say whaaat?! "Emh, jaok" *Prøve å forstå småpengengene*
IA: Du ga meg $61,30
O: Se dumt på han.
Så fikk jeg tilbake vekslepengene. Og gikk for å bli møtt av pappa. (Lang historie kort, i stedet for å bruke 10 minutter på å komme til butikken, brukte jeg rundt 50. Fordi det tok meg 40 minutter å komme meg ut av studentlandsbyen. Jgg gikk rundt i sirkel... Da jeg sa dette til pappa, lurte han på om jeg hadde en nevrologiskfeil. TEITING... Jeg har bare 0 rettningssans, og forstår ikke kart...)

Da vi kom hjem viste det seg at jeg hadde kjøpt HUNDRE frimerker, og de kostet 44 cent hver. Derfor $44. Fuuu kassamann fra India. Lær deg å snakke språket før du starter i en butikk... 

Bah, nå skal jeg prøve å tvinge Vida til å komme på skype, jeg er uberensom... Savner å ha venner!

Men hey, jeg har kjøpt meg bartesmykke og en Twilight t-skjorte! Yey me! 


Lots of love,
Oda Karoline <3

Ok, nå tror sikkert folk at jeg er rasistisk og fordomsfull. Men jeg har ikke noe imot Asiatere, jeg vil bare ikke date en person med bart og som er kortere enn meg. Og de fleste mannligeasiaterne  (Og noen kvinnelige) jeg har sett er korte og har bart. Og så er de like tynne som venstrearmen min...  Gud, jeg er ikke rasistisk,slutt å hat meg!  Jeg er også veldig glad i gutter, og det gutter kan gi meg. Nei jeg snakker ikke om kjønnssykdommer. 

Jet lag

Her i San Francisco er klokken halv 10 og jeg holder på å gå på veggen av tretthet. 
Jeg prøver liksom å være våken til klokken 11, men gud det er vanskelig... Hadde det ikke vært for Jonas hadde jeg ligget å snorket i dyp søvn akkurat nå. Jonas er grei og holder meg med selskap, men jeg regner med at han laller snart han også, og da sitter jeg i saksa. 
Jeg lurer på hva jeg kommer til å tenke om jeg leser gjennom samtalen vi har hatt i morgen. Det startet med hei og endte i Oda på boks. Og det er veldig mye snakk om onanering og diverse ting. Alt jeg sier når jeg er trett, skummle saker. Jeg tror jeg skal være glad for at messenger på mac ikke støtter webcam. Slipper jeg flaue bilder på facebook dagen der på! 

Åh, øynene mine skriker om etter å bli lukket, men jeg vil dusje først. Dilemma. 

Lenge leve Disney Channel musikk, jeg har hørt på Demi Lovato, The Jonas Brothers, Hannah Montana, Selena Gomez, Emily Osment og Mitchel Musso for å ikke sovne : p Vel, det har fungert i 2 timer, så får håpe det fungerer i én time til! 
Men bah, jeg er kosklein, så om noen er villig til å betale 5-10 000 kr for å holde meg med selskap klager jeg ikke jeg (a) 



Gud, nok tull!

God natt <3
 
Lots of love, 
Oda Karoline <3

Skuffa...

Helt siden jeg ble lei av Orkanger og folkene har jeg gledet meg til å dra til Amerika. Jeg så for meg at jeg skulle gå ut hver dag og utforske. Gå lange turer, mens jeg så på verden. Jeg så for meg masse shopping og ikea-språk øving. Men tror dere jeg har gjort alt dette? Nei, eneste jeg har gjort er å studere Ikea-spårket. 
Jeg er redd for å gå ut alene, for dette er amerika. Jeg er redd for å gå meg bort fordi rettningssansen min suger. 
Så det jeg har gjort er å sitte på rommet mitt, ordnet det, rotet på det, ryddet på det. 
Jeg er kjempelei av veggene i huset her og jeg kjeder meg hele tiden mens papap er borte, og når pappa leser. Men det er værdt det. For om kveldene er det morsomere, og jeg elsker å være på matbutikkene her. De er helt utrolige, og har alt. Til og med fluor, sånn dritt som tannlegene sprøyter inn i munnen din. Ish...  Men uansett, i dag har vært den minst produktive dagen på flere år. Jeg er syk, så det eneste interessange jeg har gjort er å lakke neglene mine. Joy... 


Og jeg vet at jeg kommer til å spise opp ordene mine en dag, men shit au. Skolen kan ikke komme fort nok. Please la tiden fly i reserfart. 

Den 28. august er det village festival, det er noe å se fram til. Da skal jeg bake sitronkake tror jeg. 
Den settningen var random...

Nå skal jeg se ferdig Julie og Julia og så skal jeg bare sitte å klage over at jeg er syk!

Lots of love,
Oda Karoline <3

Hysj pappa arbeider

Hei og hå :- )
Nå sitter jeg med ørepropper og ser på Hannah Montana, mens pappa har en intens arbeidsøkt. Jeg har sett alt for mye Hannah Montana i dag, men det er ikke så ille etter man har sett 10 episoder ++. 

I dag var første hjemme alenedag, og det var egentlig ganske kjedelig. Men jeg fikk snakket med Frida på skype, ordnet på rommet mitt, skrudd sammen et nattbord og snakket med Vida! En ganske meningsfull dag. 


Jeg fant Redvines på Target, værdø <3 Det smaker dritt!

Mitt spegl! 

Søte komoden min <3 Jeg er fornøyd med pyntinga!

Sminke/undertøyskomoden min <3 

Endelig nattbord, værdø!

God stol, veldig god stol <3

Første morgen i Ameshika

Jada Jada, det skrives Amerika. Men jeg liker å si Ameshika, jeg kommer til å bytte snart sikkert. 
Her er det tidlig, alt for tidlig for meg egentlig, men jeg får bare bite det i meg. Jeg sitter å venter på at Vida skal komme på skype. I dag skal vi på Ikea, og det gleder jeg meg til. For rommet mitt har potensiale, stort potensiale. 
Ok, en kunstpause: Det går tog et stykke borten for oss og det bråkte dritt mye for 10 sekunder siden. Tuuuuut, Tuuuuut, Tuuuuut sa det i et par minutter... Kunstpause slutt
Så da skal vi kjøpe skrivebord, nattbord, hyller, komode/kurver og pynteting. Når kofferten min kommer, skal jeg henge opp plakater, så blir det en liten touch of Oda. 

Jeg sov utrolig godt i natt forresten, jeg var litt bekymret for å ikke få sove pga. at jeg var i et fremmed rom i et fremmed land, men jeg sov veldig bra med Teddy, Aske og O-O ved min side!  

Men nå skal jeg gå å varmeopp den pizzaen pappa og jeg ikke spiste i går kveld.

Lots of love,
Oda Kardine <3

My room part 1

Klesskapet er så stort at jeg kan gå i det, og jeg trenger ikke å være redd for å falle ut av senga mi. I'm loving my new room:  


Ikke alle klærne mine, siden resten er i stygge Nederland, som faktisk er pent! 


Same as over.





Senga mi, den er jeg veldig fornøyd med!

<3

Og når man ikke har nattbord, må man trå til med nødløsning! 

Nå skal jeg og pappa ut å spise middag + at det bare er 1 og en halv tilme til jeg kan lalle!

Lots of love,
Oda Karoline <3

New home sweet home!

Nå er jeg framme i USA og jeg har allerede mistet kofferten min! Eller KLM har glemt igjen kofferten min i Nederland. Først fikk jeg stressannfall, og så ble jeg rasende. Det er kofferten med bøkene mine i og alt undertøyet mitt og andre viktige ting som toalettsaker... . Men siden det er noe positivt i alt negativt: Jeg fikk pappa med på undertøysshopping, og så gikk vi på mobilshopping og kjøpte oss hver vår billig mobil, med unlimited talk and text for $60 i måneden! Og det er aldeles ikke værst. 

Akkurat nå sitter jeg å slapper av, jeg skal straks dusje meg og så skal jeg bare sose litt rundt. Papap holder på å sette opp sengen min, så kanskje jeg skal på ikea og se etter nattbord. Vi får se! 
Badet vårt er forresten dritt stygt, det er ikke noe annet ord for det enn 'dritt stygt', så jeg må finne noe å pynte det opp med. 

Sliten Oda med ny mobil!

Lots of love,
Oda Karoline z<3

Hadebra <3

Ha det bra Norge <3
Nå skal jeg opp å drikke kaffe, for vi drar om 20 min. Vet ikke om det blir noe blogging før Amerika! Så intil da, ha det bra, jeg er glad i alle vennene mine og vi snakkes på skype Vida <3

Lots of love,
Oda Karoline <3

De beste i vennene finner du i hjertet mitt


Fra Frida <3

Fra Frida <3

Fra Kine <3

Fra Kine <3

Fra Katrine <3

Fra Karoline <3

Fra Kine <3

Fra Ingrid <3

Fra Vida <3

Fra Karoline <3

Fra Vida <3

Fra Vida <3

Dere er ubeskrivelige ;* 

Lots of love,
Oda Karoline <3

Til venner og familie

Som dere kanskje ser så har jeg fått sånn fancy klokke ting på bloggen, slik at man bedre kan holde styr på hva klokken er i Albany og i Norge. Jeg tenkte det var smart for da slipper man å ringe midt på natten til hverandre! Håper de kommer i bruk, slik at jeg ikke trenger å vokne klokken 4 fordi vennene mine har problemer i matte. Haha, neida! Jeg kan være mattelæreren til dere 24/7! Spesielt deg Katrine, husk at hjelpetelefonen fortsatt gjelder.

Lots of love,
Oda Karoline <3
hits