juni 2011

Lykken er...

...Å komme hjem og bli møtt av en velkomskommité som står meg gaver, plakater, smil om munnen og tårer i øynene. Dere er fantastiske, hver enkelt en av dere! <3
Å være hjemme er rart, jeg forventer liksom ikke å se de synene som møter øynene mine. Det jeg forventer er masse hvitt og ikea ting, og ikke alt som jeg en gang var vandt til.  Kjøkkene og soverommet mitt var de største sjokkene, kjøkkenet fordi det var så mørkt (I love it) og stort, og rommet mitt fordi det var så mørkt og lite. Og forferdelig rotete, så i morgen skal det ryddes! 
Jeg har egentlig ikke tid til å være hjemme, i går kom jeg jo ikke hjem til huset vårt før 8 timer etter at jeg hadde landet, og i dag stikker jeg til Trondheim for å være der til i morgen.
Gårsdagen var så utrolig hærlig, først ble jeg jo møtt av 7 nydelige mennesker, før vi (- Katrine...) dro på egon og satt der et par timer. Åååh, det er det jeg kaller lykke altså. Masse latter og smil! Hvordan kunne jeg noen gang forlate denne gjengen? Avsluttet det hele med gåtur med vakkreste Vida opp bakkan, hvor vi snakket om alt mulig. Blir tårefull bare jeg tenker på hvor lykkelig jeg var i går jeg! Og i dag skal jeg jo se de aller fleste (Alle, utenom Maren...) igjen, og så skal vi campe! Det blir stas.
Og med det sagt, så må jeg egentlig bare slutte å skrive nå, frokosten venter og så må jeg finne sokker og pakke til campingen!

Lots of love,
Oda Karoline <3 

Dette er min siste post på denne bloggen, om du ønsker å følge meg videre vil jeg begynne å skrive her (link) igjen fra nå av!

10 måneder alt?

Det er litt rart å tenke på at det er litt mer enn 10 måneder siden jeg satte mine føtter på Amerikansk jord og fikk beskjeden om at de hadde mistet kofferten min. Det er 10 måneder siden ejg var så deprimert at jeg ikke så noe lys i tunnelen. Men det er også 10 måneder siden jeg begynte å skrive ett nytt kapittel i livet mitt. Et kapittel fyllt med glede, sorg, latter, tårer, savn, opplevelser og minner jeg aldri vil glemme. Jeg er glad for alle tårene jeg har felt for de viser at jeg har muligheten til å kjenne savn og at jeg elsker noen. Jeg er glaf for alle latterkulene jeg har hatt med vennene mine som har gitt meg vondt i magen, fordi det viser at jeg har funnet noen som bryr seg om meg her også, og som jeg bryr meg om! 
Olenka og Alex er helt klart de snilleste, gladeste, oppmunterene og egentlig de mest ubeskrivelige menneskene jeg har møtt her i Amerika! Jeg kjenner at det vires om en spiker i hjertet mitt når jeg tenker på at jeg må forlate de og muligens ikke se de igjen. Selvfølgelig har vi lagt planer om å treffes veldig snart, men hvor mange ganger har det ikke oppstått komplikasjoner sånn at man må avslyse det? Jeg håper virkelig ikke det skjer, for er det noen personer jeg håper på å få treffe igjen i nær framtid så er det de to! 
Selvfølgelig kommer jeg til å savne de alle de andre som har fått meg til å smile, le, gråte av glede, få tiden til å fly og bare fått meg til å føle meg velkommen, spesielt Rita, Supun, Curtis, Christopher, Andrew, Alle i AHS choir, Akiko og Li! De har alle en spesiell plass i hjertet mitt! Alle de har jeg opplevd noe med som jeg aldri vil eller kommer til å glemme! Takk for det! 
Å si farvell er ganske så vanskelig, og helt klart ikke noe jeg kommer til å bli vandt til. For jeg sier jo ikke bare farvell til venner og folk jeg nå ser på som familie, jeg sier farvell til flere opplevelser med de, minner jeg aldri får vite om skjedde og lattere som ikke blir delt. 

Jeg er tom for ord, og det skjer egentlig ikke ofte. Men i dag skjedde det. Ikke vet jeg om det er fordi jeg nettopp brukte 20 minutter i dusjen for å skrubbe av meg all negativitet og dermed så tok jeg med noen ord også, eller kanskje det er bare fordi noen ting kan man ikke beskrive uansett hvor mye man prøver. Det er nok, nok en ting jeg ikke får vite svaret på...

Dette er high lights fra året mitt i Amerika:































 


Jeg har tilbragt de døgnets 24 timer med gode venner! I går var det jo graduation og etter det et obligatorisk graduation party i den lokale bowlinghallen, før Olenka, Alex, Supun, Curtis, Andrew og jeg prøvde å avslutte kvelden med en gigantisk sleepover. La oss bare si at jeg sov i max 20 minutter hele natten, og jeg er helt fornøyd med det! Og i dag har jeg egentlig bare vært lenket fast til vakreste Olenka og skjønneste Alex, mitt yndlings kjærestepar som jeg kommer til å savne mer enn noen andre her!

Nå er alt nesten pakket og jeg har fått verdens 'beste' bursdagsgave på forskudd; jeg må betale overvekten på kofferten min...   Happy 18th birthday liksom. Jaja, det er fortsatt et halvt år igjen, så kanskje jeg får til å betale gjelden min før da! Men med tanke på hvor mange minner som ligger i den kofferten, så er det verdt det helt og holdent 100% 

Nå er dagen kommet for at jeg skal dra, og nå gjennstår bare det å si farvell.

Lots of love,
Oda Karoline <3 

Beste følelsen i verden

Eller i hvert fall nesten! Jeg er ferdig med alle eksamene mine, og nå er det et helt år til jeg må tenke på det igjen! Åååh, så godt! Hittil har jeg fått alt fra B-til A- på eksamen, sitter bare å vente på å få karakteren på matteeksamen nå! 
Er det noen som er nyskgerrig på hvordan 'my final report card' blir? Jeg kan gi dere et hint; det inneholder seks 6'ere og ingen karakterer lavere enn 4.Tror aldri jeg har hatt et så bra karakter-kort altså! Jeg er mest fornøyd med å få 6 i økonomi og US. history! Og så å ikke faile Government!

Happy Oda!!

Så jeg startet dette innlegget i går, men så ble jeg distrahert med skype, og så kom Olenka for å hente alle tingene de har kjøpt! Rommet mitt ser fortsatt forferdelig ut, men litt mer ryddig er det jo. Og så er det veldig, veldig, veldig tomt. Men det kommer jo noe godt ut av det!
Jeg savner vennene mine, men etter å ha blitt kjent med Olenka og de, så kommer det fanden meg til å bli vanskelig å dra hjem også... Jeg kommer til å savne lille miss solstråle, som alltid får meg til å le og smile... Men nå har jeg jo en plass og sove om jeg kommer tilbake, noe jeg helt sikkert kommer til å gjøre! Og så håper jeg at hun og Alex kommer til Norge også!





Imma miss you guys...

Akkurat nå sitter jeg å har min siste skoletime på Albany high, med mindre jeg velger å komme innom på skolen i morgen i US history, vi får se! Det er litt trist at jeg aldri igjen skal ha engelsk med Mr. Purdom igjen eller US. History med Mrs. Lau-Seim, eller kor med Mrs. Stocker, de har liksom blitt yndlingslærerne mine! Så selvfølgelig så måtte de signere årboka mi! Jeg har lært at lærere skriver de fineste tingene, haha! Alltid noe med at det har vært fantastisk å ha meg som elev etc. I hope they're not lying, lol!
Årbok er noe vi burde hatt i Norge altså, konseptet er jo dritbra! En bok fyllt med minner fra året, og så har du senior bilder og baby bilder (Om du er villig til å betale en sum mellom $75-$100 for barnebilder). Og så tar du med deg årboka på skolen hver dag og får vennene dine til å skrive i den!

//bilde fra google//

Norge burde også hatt awards-utdelig på slutten av skoleåret for seniorene. Jeg fikk award i Computer Graphics arts og i kor. Og med kor awarden fikk jeg tom. en sånn ting (som jeg ikke husker navnet på) for å henge rundt skuldrene når jeg graduater. Jeg skal bruke den nesteår i Norge!
Awarden i kor var: Most oustanding soprano! Og det var medelevene mine som valgte meg, jeg ble så rørt!
I Comp. graphic arts, så fikk jeg: Certificate of Excellence! Den kom helt uventet, jeg trodde ikke engang at læreren likte meg, men tydeligvis så gjør han det! Made my day!

Når de leste opp navnet mitt for data awarden så forsto jeg ikke at de mente meg fordi de sa Uda Vaashj, og jeg bare, hmm hvem er det? WTF. det er meg!!! Datt nesten av stolen min!

Happy Uda!

Men pga. dårlige bilder, avslutter jeg her, så skal jeg vise awardene mine når jeg kommer hjem! Om jeg kommer meg hjem i dag da, skal visst både være her og der i dag!

Lots of love,
Oda Karoline <3

Do it like a dude!

Heia! Jeg lever enda! Jeg driver bare med å være smart! (Noen av jentene i denne familien må jo være det også, just saying). 
Så jeg har lest US. history fra i går fram til nå. Okei da, liten hvit løgn. Olenka og Alex kom på overraskelses besøk i går mens jeg satt og øvde, så tok meg en liten pause! Men det var så værdt det, beste kvelden på lenge!:


Olenka demonstrerer Alex's sin dans! hahaha! 

Alex sto for musikken, lol! 

Striptease! 

Butt-contest! 


SWAG! 

Vi filmet bare, så bildene er printscreenet fra imovie! 

Og i dag har jeg også vært på skolen en liten tur for å få extra credit i kor! Men bortsett fra det og litt soving så har jeg lest. Føler jeg kan det meste, noe som er bra siden jeg har type nødt til å få A på alle eksamene mine...
Ellers så har jeg så smått begynt å pakke, så nå er rommet mitt rasert... Undertøyet er i bokhylla, bøkene i en koffert, klærne mine i en bag og resten av tingene mine er på gulvet. Bortsett fra sminken min som er spredt over alt. KAOS...!!! Just see for yourself:
 



Hvor er, hvor er, hvor er Macen min?! 

Alt fra Victorias Secret med unntak 2 truser fra Kapphal. kremt... 

Can I hear you say messy? 


Fant plass til alt tilslutt da, i bokhylla mi som sagt...

Undertøysjunkie? Neeeida... 

10 kroner til de som klarer å se gulvet mit! Haha 

 

Jaja, får komme meg tilbake til US history, 2 kapittel igjen nå!!! (Så gjennstår jo bare å gå gjennom det igjen, starte på data, matte og økonomi... Ferdig på onsdag vel og merke!!)

Lots of love,
Oda Karoline <3 

Hella legit!

I går skrev jeg på den andre bloggen min igjen, det føltes veldig riktig! Så jeg gleder meg til å gå over til hjertebarnet mitt! Jeg har jo andre blogger, men det var den som gjorde meg til en blogger! Og missforstå meg ikke, jeg liker bloggen her også, men som sagt så er dette en Amerika blogg, og kun en Amerika blogg, så nå som jeg drar hjem snart (Kremt, 11 dager, kremt) så må jeg jo uansett venne meg til å logge på med en annen email! 

Dagen i dag har vært en slapp dag, jeg har øvd til eksamen og trent! Selvfølgelig trent mer enn øvd til eksamen, men skal prøve å få endret på det utover kvelden nå! Jeg har veldig lyst på moreller til eksamen-øvnings-godt! *Ringer pappa* 
Får håpe han finner moreller til meg! Moreller og kirsebær er de beste bærene (Føles feil å skrive bær når de vokser på trær, det er bær ja?) jeg vet av! Kan sikkert spise en kilo av hver alene. Jaja, det er i hvert fall sunt! No candy cravings her i gården nei. Pappa lurte forresten på om jeg var gravid siden jeg har cravings for både ditt og datt for tiden, endrer seg fort gjør det og. Men nei, jeg er nok ikke det. Med mindre jeg er jomfru Maria (Uten jomfrudelen vell og merke, men dere forstår hva jeg mener.)  

I helgen skal jeg forresten begynne å pakke. Nærmere bestemt fredag, for det kommer en dame i helgen og henter kommodene mine, så jeg må legge klær jeg ikke trenger i kofferten, og så skal Olenka sin pappa hente bokhyllen min snart også, så må vel ta ut bøkene mine før eksamens-nærvene slår til for fullt.
Og når vi først snakker om eksamens nærver, jeg må fortsette øvingen, jeg har ganske mye pensum som jeg må gå igjennom om jeg vil oppretholde karakterene mine!

webcam bilde i mitt HJARTE 

Og siden jeg er så jævlig glad for tiden: Ha en strålende langhelg alle dere søte folk der ute! Og om dere er trist og lei, så si til dere selv at du ikke har tid til å være det akkurat nå for nå er det snart sommer! Yee!  

 

Lots of love, 
Oda Karoline <3 

hits