Blogg

Vi snakker om... sex

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er så stor fan av å reklamere for meg selv, men akkurat nå har jeg skrevet et innlegg på denne bloggen som oppfordrer folk å snakke mer åpent om sex, så da vil jeg gjerne at dere leser det og sier meg din mening om det! 

Så lover jeg dere å aldri reklamere for meg selv igjen!

Lots of love,
Oda Karoline <3

Et bilde sier mer enn 1000 ord























Og fordi som lurer på hvorfor jeg legger inn disse veldig depresive bildene, vel det er for å gi folk et perspektiv på hvordan jeg føler meg akkurat nå uten at jeg røper noe. 

Dress policy, oh no

Jeg leste på bloggen til ei som gikk på trinnet mitt/klassen min på barne- og ungdomskolen. Og på skolen hennes er det strenge kleskoder, og da tenkte jeg å snoke litt på hjemmesiden på skolen jeg starter på. Jeg vet jo at reglene på skolen der er merkelige, (F.eks. jeg kan bli utvist om jeg imiterer mine foreldre...) så da ble jeg jo litt nervøs. Så tilslutt fant jeg kleskodene, de lyder slik:

  1. Clothing should be neat, clean and appropriate with shoes worn at all times. Common sense and reasonable judgment should eliminate the need to correct students in the area of dress and personal appearance.
  2. Shorts may be worn, but shorts and skirts that are too short, frayed, torn, or too tight are not acceptable. Clothing must not have holes that would attract attention and/or cause a distraction to the educational process. The judgment of this is up to school personnel.
  3. Markings or insignia on clothing or the body, or items of clothing must not be obscene, suggestive, show gang affiliation, inappropriate language or advocate disruptive behavior.
  4. Clothing must not advertise or promote alcohol, tobacco or drugs. It must also not incite violence.
  5. Underwear may not show.
  6. Tops worn by boys or girls must not be revealing as judged by school personnel.
  7. Clothing should cover the midriff.
  8. Clothing that is disruptive or causes a distraction while at school or a school function may not be permitted.
  9. Albany High School reserves the right to allow or disallow certain apparel and accessories. If a student is asked to remove a hat or other headgear by any school personnel or guest teacher, the request must be honored promptly with no discussion.
Slike t-skjorter ^ Forresten, er skjørtet der veldig kort?! 

Jeg håper jeg kan bruke vanlige singeletter, med litt utrigning. Ikke fordi jeg vil vise fram puppene mine, det kan jeg gjøre på fritiden. (Neida, joda, neida) Men fordi, det er klaustrofobisk å ha t-skjorten tight opp i nakken/halsen. Jeg klarer det ikke. Det blir som om man går med et alt for lite smykke, som bare gnager... 

Men nå skal jeg dusje og pakke litt til Hongsand!

Lots of love,
Oda Karoline <3

"Emergency, step away from the windows"

Hellu internettfolk!
Da har jeg akkurat dusjet etter å ha vært i Oslo. Der er det skittent. Vel I Oslo har jeg vært mang en gang, men det som var anderledes med denne gangen var at kroppen min og tankene mine var i Amerika samtidig. Joda, jeg har vært på den amrikanske ambasaden for å få visum. Det var koslig det, jeg må si at jeg falt virkelig for vaktene ved sikkerhetst tingen. Ikke at de var så særlig kjekke, men de var så utrolig koslige. Da jeg skulle gå igjennom metalldetektoren, sa de dette:
Vakt 1: Yeah, walk slowly.
Oda: *Gjorde-jeg-det-riktig-utrykk*
Vakt 1: You are good at this.
Vakt 2: Yeah, a real bastard! 
Oda: *Betyr-ikke-bastard-drittunge-fjes* Og så måtte jeg bare smile.

Så brukte jeg et skikkelig langt smykke, med en klokke. Så var kjedet så langt, at vakta sleit litt med å få den til å ligge på bordet. Etter noen sekunder med sliting sa han "Fuck this" og smilte bredt til meg. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile og le! Alle burde være like koslige og morsomme som de. 

Å så tar vi en bildepause for å vise at jeg kan ha det morsomt:

Da jeg var velframme i pauserommet, stilte jeg meg ved vinduene for å vente på mamma og Hanna. Pluttselig skrues en alarm på, og en stemme sier: "Emergency,  step away from the windows."  "Emergency, step away from the windows." (De snakket noe om å dukke også, men jeg husker ikke helt hva de sa.) Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg bare sto ved vinduene helt til Hanna kom jeg. Da brukte jeg henne som en unnsyldning til å flytte meg rolig bort fra vinduene. Det hele var egentlig ganske ekkelt. Hanna måtte bli fulgt til pauserommet av en vakt. Og pluttselig kom en annen vakt og prøvde å si noen beroligenes ord, som bare gjorde meg mer skremt. 
Heldigvis gikk alt bra og ingen ble skutt. Ikke som jeg vet av i hvertfall. Vi fikk ordet visum og jeg fikk endelig halt mamma og Hanna bort på 'Kaffebrenneriet'. 


Kaffen til mamma fascinerete meg, for bladet kom ikke bort før mamma hadde drukket opp!
Og så smoothien på flyplassen som jeg ikke klarer å bestemme meg om var god eller fæl. 
Den gikk snart ut på dato ihvertfall!
Nå er jeg endelig hjemme, og snart skal jeg lage pakkeliste til Amerika. Selv om det er 16 dager til jeg drar. Åh, jeg må jo finne ut hvordan jeg skal få fraktet 22 kilo med bøker til Amerika, har du noe forslag? 

Edit: Jada, jeg skrev duck. Men det var et uhell, jeg tenkte ikke over hva jeg skrev! 

Lots of love,
Oda Karoline <3
hits