I want to sleep, but my brain won't stop talking to itself. (Kids love it)

I want to sleep, but my brain won't stop talking to itself.

Etter å ha vært sykt trett i hele dag, er det typisk at jeg pluttselig skal våkne etter 1 times søvn i senga mi. Så nå er jeg lysvåken, men likevell veldig trett. Jeg tok noe som ligner på en sovetabelett i sted, så får håpe det fungerer. 
Men grunnen til at jeg ligger våken er at det holdes en konferanse i hodet mitt. Det føles i hvert fall sånn, jeg har alt for mange tanker oppi der, og de bare går hverandre på kyrss og tvers mens de konkurrerer om oppmerksomheten min. Jeg regner med at det blir bedre etter hvert, men akkurat nå virker det ikke slik. Kanskje jeg bare skal holde meg hjemme i morgen og få styr på ting og muligens bli bedre. En stor grunn til at jeg er helt død er fordi jeg ikke har fått trent ordentlig siden fredag, og det gir meg så dårlig selvbilde at jeg nesten stryker med. Jeg har jo trent det viktigste; sit-ups, armhevninger, kondisjon og 'båten', men likevell... Jaja, jeg får trene sikkelig, om ikke dobbelt, i morgen og så får jeg håpe at det er treningsrom på hotellet vi skal ligge på i Anaheim.  

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive ned tankene mine, men med engang den tanken slår meg, forsvinner alle andre tanker, og hodet mitt er tomt. Jeg tror den tanken er den største bølla, for alle andre er redd for den. Kanskje de er redde for at hvis jeg skriver de ned, så vil de gi mening og da kunne jeg forhindre at de kommer å plager meg.  Vel, når jeg putter det på den måten, er vel 'skrive ned tankene mine'-tanken min reddende engel. 

Noen ganger skulle jeg ønske at det var en avknapp på tankene mine. Men nå tar mageknipen og søvnen snart overhånd, så får vel bare avslutte her!


//bilder Weheartit.com

Lots of love,
Oda Karoline <3 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bloglovin bloglovin


Kategorier

Arkiv

hits