Mine værste barndommsminner (Kids love it)

Mine værste barndommsminner

Til psykologen i dag, tok vi opp barndomsminner som kunne ha brunget fram min "frykt" for ordet Nei. Jeg klarer ikke å si nei og jeg hater å spørre folk om ting i frykt for å få nei som svar. Selv om det er noe så enkelt som å spørre ei venninne om jeg kan sove over. 
Så kom vi inn på bursdager, og jeg kjente bare skammen fyke opp i kinnene mine. Gud, som jeg ikke så fram til å ha bursdag, det var liksom den dagen i året jeg håpet bare ville gå over. Eller i hvert fall selskaps delen, jeg ville bare ha gavene, og så kunne folk bare dra igjen liksom.
Jeg kan ikke tenke meg at mine bursdager var en populær event mange gledet seg til. Jeg var en ekte drittunge da jeg var lita, og sjefet alle rundt, som alle barn gjorde, men det var helt ille på bursdagene mine. 

Jeg vet jeg var ille på 1.-4. klasse bursdagene mine, men jeg var værst i 5. og 6. Og en bursdag jeg ikke helt husker når var.  
5. klasse bursdagen min endte med at jeg gikk på verandaen og gråt til jeg SOVNET. Suksess liksom, jeg ville aldri ha grått om Hanna ikke kom ned og spurte 'Hvem vil være med på mitt rom?', når vi satt å diskuterte hvilken film vi skulle se. 2/3 av gjestene mine forsvant. Ingebjørg, Lina og Paul var de eneste som var igjen med meg. (Ekte venner!!).

Året etter på var jeg så redd for at folk skulle stikke av at jeg fant opp en lame historie om at det var laushunder i gata så jeg var livredd for å ha opp verandadøra. Jeg mener det, jeg var redd for at hvis døra var åpen så ville alle gjestene baile på meg igjen. Og så var jeg redd for at hvis jeg ikke bestemte hvem som skulle ligge hvor, så ville ingen ligge vedsiden av meg, vel det skar seg. Endte opp med at jeg ble kjempelei meg, kranglet med gjestene og la meg på mitt eget rom mens pappa måtte ordne opp med gjestene mine. Så fikk jeg dårlig samvittighet-> gikk ned og spurte om jeg også fikk sove med de-> det fikk jeg og så fikk jeg den beste madrassen. (SCOORE!!). Dagen etter tok jeg Mali til side, siden hun var 'queen B' av gjestene mine, skveret opp me henne, og så gikk jeg og skveret opp med resten! 

Så var det et år vi dro til Roan, muligens 8. klasse, men tror det var før, og da kranglet vi over en brusflaske, som jeg mente var min siden jeg var bursdagsbarnet, og så lagde vi et pizza som failet totalt! 
Så stengte jeg gjestene mine (Utenom Lina) inn på toalettet med et uhell. Eller først så stengte jeg de inne, med å åpne en av dørene som er parallell med toalettdøra, men med hånda på hjertet, så var jeg helt sikker på at jeg hadde lukket den nok igjen til at de kunne komme seg ut. Så jeg og Lina gikk ned igjen, og satt å ventet på de. De kom ikke ned så jeg tenkte at de hadde blitt sikkelig sur på meg og stukket av. Jeg ble helt sønderknust fordi de hadde stukket av, så jeg og Lina gikk ut for å se etter de, og så gikk det opp for meg at de fortsatt måtte være stengt inn. OMG. da hadde jeg verdens værste skyldfølelse. De hadde sikkert vært der i 20 minutter. Men jeg mener det jeg tenkte jeg hadde lukket den parallell døra nok til at de kunne komme seg ut.

La oss bare forkorte det hele: Alle bursdagene endte med meg slik ^... 


Så dere kan se hvorfor jeg ikke likte bursdagene mine så godt, og hvorfor ingen andre sikkert ikke likte de. På den 5. klasse bursdagen var jeg så desperat etter å være kul at jeg kun ba folk de 'poplulære' jentene i klassen ba meg om å be, noe som endte i at jeg ikke fikk bedt de som virkelig var 'vennene' mine på det tidspunktet. FAIL.

Huff, jeg er glad jeg har vokst opp og for at Hanna aldri mer kan attende bursdagene mine. Hadde det ikke vært for at hun stjal gjestene mine i 5. klassen (Som btw. var den værste bursdagen i mitt liv!!), så hadde jeg aldri vært så redd de neste årene for at gjestene igjen skulle baile på meg.
Ikke at jeg ikke forstår hvorfor de stakk av da. Men likevell, jeg er glad at jeg slipper å ha henne på bursdagene mine lengre! 

 

Hva er dine værste barndomsminner? Likte du bursdagene dine da du var lita?

 

Lots of løøøøøøwe,
Oda Karoline <3 

Én kommentar

Sjur Vaage

08.apr.2011 kl.18:18

"Jeg var en ekte drittunge da jeg var lita, og sjefet alle rundt"

Det høres for det første kjent ut og kan relateres til andre (jenter / kvinner) rundt deg, samt at jeg har fått for meg at du fortsatt gjør det. Du kom tidlig inn i trassalderen, og forlot den aldri. :)

Løsning: Smil og vær glad; la søsteren din få låne ting når hun spør om det (NB: Når hun _spør_); ikke kjeft på foreldrene dine, du skal elske og ære dem - i alle fall ære dem; la broren din prate med vennene dine uten å kall ham for creepy o.l. - i alle fall så lenge du fortsatt trenger ham til å rette og kommentere det du skriver; post mer på SA - poster du om problemene dine, gå til E/N-underkategorien i GBS; tenk før du snakker og sist men ikke minst, gi meg en Samsung Galaxy Pad 10,1 som USA-gave.

/hobby-psykolog

Skriv en ny kommentar

bloglovin bloglovin


Kategorier

Arkiv

hits