Memories last forever (Kids love it)

Memories last forever


Jeg er ikke helt dd. Men Amerika gjr meg s forvirret. I den ene yeblikket nyter jeg oppholdet litt mer enn vanlig, og rett etterp hater jeg Amerika og sitter grter fordi jeg savner vennene mine. Det har vel en sammenheng med at jeg snakker med venner og de forteller meg at de savner meg og det gjr meg trist-glad. Og s hrer jeg pluttselig en sang som kan minne meg om koseligeting vi har gjort sammen. Eller kanskje jeg ser p bilder.
Akkurat i dag er det en blanding mellom samvittighet og minner. Samvittigheten spiser meg opp fordi Ingrid er ATTEN hele r og jeg er ikke der og feirer med henne. Minner fordi Life is a highway kom p ipoden min snn helt pluttselig, eller ikke snn helt pluttselig hrte p spillelisten til ei jente som heter Hanne. Og akkurat den sangen minner meg om nr jeg og vakre Ingebjrg var hjemme alene hos meg. Vi skulle bake kanelsnurrer, men deigen tok s lang tid at vi spiste den r og hadde kanelsnurr-deig krig p kjkkenet mens vi hrte p Celine cd'en til tantebarnet til eksen til Hanna (Komplisert much?). Og mens vi hrte p den, var vi veldig hypre og sprang opp og ned fra kjkkenet, ut p verandaen og ned i oppkjrselen vr, mens vi lo oss i hjel av randome ord p cden! (Har ingenting i mot verken Celine eller cd'en, jeg og Ingebjrg fant bare noen sanger og ord veldig komiske, for vi var rusa p lykke!).
S s vi film, og da mamma og pappa kom hjem og s huset ble de helt i sjokk og vi fikk litt kjeft. Hihi! De ba oss om rydde, men det endte med at vi kolappset p sofaen og sov hele natten i stedet!
Det var en snn perfekt kveld, og jeg m si jeg savner de stundene vi hadde sammen. Om det er sant at en latter forlenger livet, lever i hvert fall jeg og Ingebjrg til jorda gr under!


Etter det begynte jeg tenke litt p alle de suksessfulle Hongsand turene til meg og Vidabestis! Det var heller ikke uten grunn, men grunnen er en overaskelse. (VIda, jeg hper du leser dette og blir nyskgjerrig).
Men jo, minner. Jeg tror et av de kosligste minnene er grillturen vr. Den var s komisk og st. Og like unik som oss!
Men alt som har skjedd p Roan, alt vi har snakket om og alt som foraltid skal forbli p Hongsand, gjr meg trist. Egentlig gjr det meg glad, men det gjr meg trist at det er s lenge til nestegang...




2 kommentarer

Ingrid

10.feb.2011 kl.16:01

Jeg ser bare en lsning p feiringsproblemet. Vi fr feire nr du kommer hjem! Det skal vi gjre uansett, masse. Og skape nye minner som vi kan le av :-D

Helle

10.feb.2011 kl.19:01

Ingenting om meg... :( House <3

Skriv en ny kommentar

hits