Blogg virus (Kids love it)

Blogg virus

Jeg er ikke p en god plass akkurat n, jeg misstrives i min egen kropp, klarer ikke se meg selv i speilet eller spise. Jeg skriver ikke dette for hre 'Men du er ikke tykk Oda'. Dere kan spare dere for det til og med. Jeg prver bare vre rlig.

Det kan vre hytiden, jeg savner vennene mine s mye at hele kroppen verker, slev om det kan vre av grsdagens jogge/gtur.
Men uansett s har vennene mine etterlatt et stort hull i kroppen min som blir strre og strre. Jeg har prvd lure meg selv til tenke at Amerika er ganske greit, jeg sa det jo til Katrine for 5 minutter siden til og med. Men sannheten er at jeg hater det. Dagene gr sakte forbi, men nr jeg ser tilbake p uken kan jeg ikke tro at den allerede er omme. 4 mneder gikk s fort, men hva er da oddsen for at de gr fort dette halv ret?
Jeg er redd, det kan jeg innrmme. Redd for at vennene mine er vokst fra meg. Redd for at alt er forandret. Redd for at bestemor skal glemme forholdet vrt. Redd for vre mer alene. Jeg tror ikke jeg har flt meg s alene som jeg gjr n. I dagslys smiler jeg og ler, men med en gang mrket senker seg forsvinner gnisten som lyste i ynene mine.

Kanskje hadde ikke Amerika vrt s trist og grtt om jeg hadde dratt hit av egen fri vilje, og kanskje om jeg hadde tatt med meg hjertet mitt hit, ville jeg klart sett skjnnheten i verden. Men nei, jeg sitter her og alt jeg ser er grtt.
Kanskje om jeg hadde spist mer enn 1 eple og 4 mandariner s hadde jeg ikke flt meg s slapp og trist, men jeg fr aldri svar p det.
Det eneste jeg har svar p er at neste halv r er det vrste jeg kommer til oppleve. Det er snakk om to runder med eksamen hver dag i en hel uke. Det er snakk om miste 3 viktige bursdager. Miste 6 mneder med viktige yeblikk. 6 mneder jeg aldri fr tilbake. Klemmer jeg aldri fr p drlige dager. Latter jeg aldri fr hre p dager hvor jeg trenger det mest.
Jeg ga opp mye da jeg flyttet hit, og jeg kommer aldri til f det igjen. Ingenting vil bli som fr, selv om jeg fr lfter n og da om at det vil bli det.
Kanskje folk tenker at jeg snur det blinde yet til nr jeg er her i Amerika. Men ynene mine ser like godt n som fr. Ser at samtaler med vennene blir ferre og ferre. Brevene kommer skjeldnere. Sakte som sikkert sklir vi litt fra hverandre. Og en liten glippe kan repareres, men hva om glippen blir for stor?

Allerede n sliter jeg med holde sammen sprekken. Jeg sendte ut brev til 5 forskjellige folk i hst, og bare en person har svart meg. Jeg holder det ikke i mot vennene mine, men jeg ser at de er opptatt med viktige ting mens jeg enda lper til postkassen for se om noen tenker p meg.

Jeg avslutter innlegget her, fr jeg sier alt som hviler p skulderene mine. Jeg tror jeg har ftt blogg viruset, for 3 av bloggene jeg leser har ogs litt for mye bre p for tiden.

Lots of love,
Oda Karoline <3

Bilder: Privat og Weheartit



3 kommentarer

frkwaage

14.des.2010 kl.23:01

du har vel ikke tilfeldigsvis lust til og lage et design til meg ? :) det hadde vrt supert ! digger bde bloggen og designet til dge og ssteren din

Cathrine

16.des.2010 kl.15:39

De kommer ikke til og forlate deg! Selv om det fles snn er jeg sikker p at alt vil g bra!
Er du og Hanna sstre?(Visste ikke det)

Skriv en ny kommentar

hits